Rike Ingeborg ble første sulværing
Sula er av Aslak Bolt ført som vær, og han kaller det Sulsvær, altså ikke som en bebodd eiendom. Han oppgir at all eige er godt eggvær og selvær tillike. Olav Engelbrektson har samlet alle eggvær i en egen avdeling i sin jordebok og opplyser at alle slike vær ved kysten tilla Kvenvær. Kvenværet var å betrakte som hovedværet og de andre underbruk for dette.
Han oppgir Søndre Sulvær som har betalt tiendeskatten med 8 fisk. Går man ut fra at der var bygget for 8 fisk og at hver hovedperson svarte 2 gilde fisker, slik som avtalen var med de menn som bygde i Titran, skulle det være 4 bofaste menn på Sula i midten av 1500-tallet. Videre er oppført Småvær som liggende til Sula og omfattet vel flere småøyer med noen beboere. Tienden er ført med ½ våg fisk og det kunne da vært 5—6 beboere der.
I Norske Regnskaps- og Jordebøker oppgis namnene på beboerne. Først Sulen hvor disse bodde: Byri Ingisen, Oluf Olsen og Ingeborg Bessedotter. Den første var nok en islending eller kannik, Byrgi eller Børge Ingesøn. Ingeborg var en mektig kvinne etter skatten å dømme: Hun svarte 10 lodd sølv og dessuten for barnepenger 7 ½ lodd 2 ½ mark sølv. Skatterubrikken for de to første er blank.
Videre er oppført Tord Olsen som betalte 12 skilling, Arne Nilsen, Laurits, Sofus og Sten Hågensen, Oluf Endridsen og Mogens Olsen, alle uten angivelse av skatt. Disse var da formodentlig oppsittere rundt omkring på småøyene, i det tidligere kalte Småvær. Den fjerde beboer på selve Sula finnes ført under Hjertøya, hvor hun formodentlig har bodd eller oppholdt seg en del av året. Hun er skrevet Gro i Sulen og har betalt 3 lodd sølv.
I kronens landskyldbok 1548—49 figurerer bare Engborrig, som har betalt 4 våg fisk i landskyld. Men i regnskapet for kronens landvorde er det oppført 9 beboere: Oluf Fynnson (Finnson) som har betalt ½ våg fisk, Ingus i Sulen, Iver i Sulen, Kolbanus i Sulen og Alf har hver betalt 1 våg, mens hustru Engeborg er skrevet for 2 pund fisk.
I oppgaven for skipsskatten er samtlige oppsittere i Sula ført som husmenn. Av de i kronens landskyldbok nevnte ti år tidligere finner man igjen disse: Oluf bonde i Sulen (Oluf Finnson), Kolbanus Tostenssøn og Gunder. Videre er det 4 namn: Anders Olsen, Rasmus Arvidsen, Per Lybertsen og Per Stenssøn. Disse 7 oppsittere betalte i skipsskatt ½ daler hver, unntatt Gunder som betalte 1 våg fisk. Den tidligere omtalte Mogens Olsen flyttet fra Sula til Ulvøya. Han var skipper.
To av sønnene til husmennene, Jon Gundersen og Østen Kolbanussen, er ført som drenger som tjener for full lønn, og de svarte henholdsvis 1 våg fisk og ½ daler i skipsskatt.
Sula opplevde sterkt vekst etter 1820. Øya ble heller ikke rammet av Titran-ulykka i oktober 1899, da sulværingene klarte å komme seg hjem før stormen satte inn. Rundt 1960 bodde det 500 mennesker på øya, men siden har folketallet gått nedover. I dag bor det cirka 50 fastboende på Sula.
Tekst: Ola Flyum