Været på Sula

vær

Været på Sula er praktfullt – enten det stormer, er grått eller en blikkstille sommerdag. Her er du i nærkontakt med elementene og får kjenne naturkreftene på kroppen.

Les værmelding for Sula HER.

Webkamera finner du HER.

Tove Cecilie Fasting, som i mange år drev et pensjonat i Hellas før hun ble daglig leder for Sula Fyrokterbolig,  forteller om Sula-været her:

toveblæst650

I alle årene i Hellas var det lite jeg savnet fra Norge, bortsett fra mørketid og vær. Og med vær mener jeg slikt vær hvor det snør horisontalt, paraplyene vrenger seg og bæreposen trues med å rives utav hånda di.
Nå har man vær i Hellas, også, men det er av den typen hvor himmelen åpner vannkrana på fullt, samtidig som lynene flerrer himmelen og tordendrønnene braker så kraftig at huset rister. Ikke helt det samme, og dessuten altfor sjelden.
Så førte livets krokveier meg hit, til den ytterste nakne ø på Trøndelagskysten – Sula. Og det er som om Vårherre har bestemt seg for ikke å bare gi meg det jeg savnet, men også å kompensere for mangelen på vær i 21 år i mildere strøk. Du vet, loven om tiltrekking. Eller som Meryl Streep konstanterte i Mamma Mia: «20 år uten en mann, og så plutselig dukker tre opp på en gang».
På Sula er det særlig vær i form av vind.
Han som bygde huset jeg bor i, fyrmesteren, kunne selvfølgelig dette med vind og la inngangen på lesida av huset. Så når du åpner døra for å gå ut er det lett å tro at «jammen, dette er da ikke så ille!» Helt til du runder hushjørnet. Plutselig, før du har skjønt hva som egentlig skjedde, er du slengt bakover i et kraftig kast.
Nå har jeg imidlertid lært: Før jeg runder hjørnet støtter jeg en hånd mot veggen og inntar en yogaposisjon som er en blanding av fjellet og gudinnen (setter sjøbein, med andre ord).  Så trekker jeg pusten dypt, og runder forsiktig hjørnet, mens jeg passer på å plante føttene godt i bakken. Der! Stort sett i triumf kommer jeg meg ned på veien hvor der er betydelig le, eller jeg i det minste får vinden i ryggen. Det har bare skjedd en gang at jeg har måttet gi opp, gå inn igjen og vente på at vinden løyet.
Jeg trodde jeg hadde det hele klart for meg, helt til her om dagen da jeg ikke fikk opp ytterdøra. Til slutt la jeg skulderen til, og klarte å presse den på gløtt. Neida, den hadde ikke slått seg. Det var vinden som hadde snudd.
sulavær
Jeg har fått en fantastisk mottakelse av sulværingene.  Inne i byen er det mange som har spurt om jeg ikke blir ensom på en øy med bare 57 innbyggere. Det kan jeg ikke si. Her om ettermiddagen fikk jeg telefon fra en av mine nye venner, som ville fortelle at det var varslet full storm ved midnatt, og joda, det var ikke uvanlig at da ble strømmen borte og om jeg hadde vedovn?
Vedovn, ja. Men virker den? Uansett, hadde jeg ikke annet å fyre med enn en tom rødvinskartong.
Strømmen ble borte, men kom tilbake. Lyset på fyret har sloknet og ikke blitt tent igjen. Og internettforbindelsen har fått seg en skikkelig trøkk. Det siste er særlig ille, for nå er jeg blitt fullstendig avhengig av Yr.no. Værmeldingen følges nøye. Ordet sekundmillimeter, som tidligere kun var et abstrakt begrep; har nå fått et reelt innhold. Forskjellen mellom stiv og sterk kuling er ikke lenger uvesentlig, og jeg har begynte å lære meg hva de skiftende pilretningene egentlig betyr.
På den annen side: Jeg trenger ikke yr.no for å fortelle meg at når plankene fra naboens gjerde fyker gjennom lufta er det orkan i kastene.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...